Flere bilder av Hagerabarbara
Hagerabarbara

Hagerabarbara - Rheum x cultorum

Navn Hagerabarbara
Samisk navn Rabárber
Latinsk navn Rheum x cultorum
Familie Slireknefamilien (Syrefamilien)
Herdighetssone
Frøbehandling Formeres vegetativt
Uten mykorrhiza
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer Bladene inneholder mye oksalsyre og er derfor gifitge
Bladfellende/Eviggrønn Bladfellende staude
Ytelsesevne 4
Jorddekkende egenskap 3
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet SF

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Det finnes mange sorter hagerabarbara som varierer mye i størrelse og utseende. Bladstilkene er spiselige på våren, med unntak av noen sorter. Røttene benyttes medisinsk. Mens prydrabarbara hovedsakelig er blitt benyttet medisinsk i Kina, så er hagerabarbara blitt benyttet i Korea. Rabarbra kan leve godt over en mannsalder uten å deles eller vedlikeholdes på annen måte.

Konservering av hagerabarbra

Rabarbra saus
Rabarbra, syltet (pickles)
Rabarbra syltetøy
Rabarbra, tørket

Formering av hagebarbara

          : Lett
     : Noe vanskelig
  : Svært vanskelig

Frø: Siden hagerabarbara er en kryssning, så vil planter fra frø avvike fra foreldreplantene. Man vil likevel kunne få mange sterke og fine planter fra frø.

Deling: Tuedeles eller deling av enkeltskudd seint på vinteren eller tidlig på våren. Når de røde svulmende skuddene kommer til syne løftes hele kronen og vaskes. Skjær kronen i biter med 1-5 skudd hver.

Hagebarbara sorter

Appelton Forcing: Tidlig sort. Rød base som går over til grønn.
Canada Red: Midtsesong. Svært søt sort. Blir ca. 1 meter høy og produerer 2-6 kg bladstilker pr. krone. Kan høstes sommeren igjennom hvis stilken ikke blir for bitter. Ganske høyt oksalsyreinnhold.
Champagne Early: Tidlig sort. Store avlinger med god smak.
Champion:
Crimson Perfection:
Dave's Challenge:
Delicatesse:
Early Albert: Samme som 'Prince Albert'.
Early Sunrise: Store avlinger med lange og tykke stilker som kan høstes relativt tidlig på våren.
Elmsblitz: Gammel tysk sort med ganske hort og tynne stilker. Mange stilker. Svært lite oksalsyreinnhold og lite smak. Kan høstes ganske seint. Trenger mye næring.
Elmsfeuer: Gammel tysk sort med middles store stilker og middels stor avling. Sein avling. Noe høyt oksalsyreinnhold. God og stabil smak.
Fenton Special:
Glaskin's Perpetual: Kan høstes sommeren igjennom uten fare for høye nivåer av oksalsyre i stilken. Rabarbarasort med laveste innhold oksalsyre.
Holsteiner Blut: Saftige og blodrøde stilker. Kraftig vekst.
Jordbær: Mindre stilk som er rød tvers igjennom. Søtere smak enn mange andre sorter, men også mindre avling.
Lehar Blut`: Røde stilker. Har større, men færre stilker enn 'Canada Red'.
Linnaeus: Gammel og kraftigvoksende sort med lite oksalsyreinnhold.
Marshall's Early Red: Stilkene er lange og smale og gir en sein avling med ganske få stilker. God og stabil smak.
Mc Donald: Store avlinger. Store stilker
Merton Foremost:
Prince Albert: Også kjent som ‘Mitchell’s Royal Albert’ og ‘Early Albert’. Tidlig sort med svært god smak. Mer frøstabil enn andre kryssninger.
Rosenhagen: Korte, men ganske tykke stilker. Store avlinger som kan høstes middels seint. Lavt okslasyreinnhold.
Ruby:
Spangsbjerg: Dansk sort som gir stor avling av middels lange og middels tykke stilkar. God smak, få blomsterstilkar
Stockbridge Arrow: Sein sesong. Svært god på smak. Engelsk.
Sunrise: Rosa sort. Mer produktiv og tykkere stilker enn 'Ruby'.
Sutton: Store stilker.
Timperley Early: Tidlig sesong. En av de tidligste rabarbara sortene. Tynne stilker. Middels innhold av oksalsyre.
Valentine: Tykke røde stilker. Produserer få eller ingen frøstilker.
Victoria: Sein sesong. Også kjent som ‘Giant Victoria’ og ‘Myatt’s Victoria’. Svært store stilker, opptil 8 cm i diameter og 90 cm lange. Svært store avlinger. Lavt innhold av oksalsyre. Vanligst benyttet i Norge. Best egnet til saftproduksjon.
Vinrabarbra Svendborg:

Skadeinsekter og sykdommer på hagerabarbara

Bærtege - Dolycoris baccarum: Finnes i det sørlige Norge, langs kysten, til og med Nord-Trøndelag. De lever av plantesaft. Ofte finnes den på bærplanter, særlig bringebær, hvor den kan suge saft fra bærene som får en ekkel smak og en vond lukt.

Grønn stinktege - Palomena prasina: Finnes i det sørlige Norge, til og med Øst-Agder. Den mangler på Vestlandet, men er funnet i ytre Møre og Romsdal. Både voksne og larver suger plantesaft, ødelegger umodne frø. Ofte finnes den på bringebærplanten, hvor den kan suge saft fra bærene som får en ekkel smak og en vond lukt. Kan opptre svært tallrikt på prydrabarbara der den ødelegger frø og svarthyll hvor den ødelegger bærene.

Syrekanttege - Coreus marginatus: Finnes på sør- og østlandet, men er også funnet i Sogn og Fjordane. Voksne individer er ofte å finne på rabarbara. Voksne individer tenderer som grønn stinktege mot å suge næring fra frøene som da dør, nymfene spiser bladene.